"Det er mye å gjøre og for få hender" En casestudie om kunnskapsdeling mellom sykepleiere

Studiens tema og område Denne studien handler om kunnskapsdeling mellom sykepleiere på et sykehjem i Oslo kommune. Kunnskapsdeling er ifølge Styhre (2011) selve livsnerven hos profesjoner og å holde seg oppdatert på kunnskap er et sentralt tema for profesjoner. I dag blir kunnskap sett på som en stor ressurs for verdiskaping i organisasjoner, hvor deling av kunnskap blir viktigere og viktigere for å holde tritt med det økende kunnskapsnivået i samfunnet. Som essensielt for kunnskapsdeling ligger begrepet tillit som har effekt på både arbeidsmiljø og de ansattes trivsel på arbeidsplassen. Det må skapes og gis energi til kontekster og steder for at kunnskapsdeling skal skje, noe Nonaka og Takeuchi (1995) legger vekt på i sin modell om hvordan kunnskapsdeling skjer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi spiller en viktig rolle i jobbsammenheng og har de senere årene blitt en selvfølgelighet på de fleste arbeidsplasser. På et sykehjem har de både pasientalarmer som er tilkoblet telefoner sykepleierne bruker og elektroniske pasientjournaler. Som nevnt over er tema for oppgaven kunnskapsdeling mellom sykepleiere og for å kunne si noe om dette fenomenet har jeg stilt følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan foregår kunnskapsdeling på et sykehjem? 2. På hvilke steder skjer kunnskapsdeling? 3. Hvordan innvirker IKT-systemer på kunnskapsdelingen? Oppgavens teoretiske begrepsressurser er hovedsakelig inspirert av Nonaka og Takeuchi (1995) sin SEKI-modell som inkluderer teorien om ba, som bygger på kunnskap og kunnskapsdeling på individnivå. Ba er en kunnskapshjelpende kontekst som bidrar til at deltakerne kan dele kunnskap gjennom mentale, fysiske og virtuelle ba (Krogh et al., 2001). For å kunne plassere denne modellen og teorien i en annen kontekst enn den var ment for har jeg fokusert på de fire prosessene i SEKI-modellen: sosialisering, eksternalisering, kombinering og internalisering, og teorien om ba hvor tillit utgjør en vesentlig del. Metode Oppgaven er en kvalitativ casestudie utført på et sykehjem for å undersøke hvordan kunnskapsdeling foregår mellom sykepleiere. Metoden som har blitt brukt for å forske på dette fenomenet er kvalitative forskningsintervjuer. Hensikten var også å observere noen dager for å få et bilde av hvor og hvordan deling av kunnskap skjer, men det ble tidsmessig veldig vanskelig å gjennomføre. Etter gjennomføringen av intervjuene, ble disse transkribert og kodifisert for å bli brukt i analysen. Analysestrategien jeg har brukt er inspirert av Braun og Clarke (2006) sine seks punkter i deres tematiske analyse. Hovedfunn og konklusjon Analysen tyder på at det er utfordringer på arbeidsplassen som preger både tillit og kunnskapsdeling, men det er enighet mellom informantene at man må stole på hverandre og seg selv i en jobb som sykepleier. Funnene tyder på at det er et ønske å dele kunnskap og at noen av informantene forsøker å gjøre det gjennom arbeidsdagen. Videre er det enighet om at, at de alltid trenger mer kunnskap og erfaring. Det er lite bevissthet rundt kunnskapsdeling, men det skjer i både formelle og uformelle kontekster. Hvor ulike ba fungerer som en kontekst for at det skjer i stor eller mindre grad. Det finnes utfordringer som hindrer effektiv kunnskapsdeling, som både går på tidsaspektet, kulturelle og språklige ulikheter og IKT de bruker gjennom arbeidsdagen. De bruker mye tid på å ha velfungerende teknologiske systemer fordi det er viktig både for pasientsikkerheten, men også de mulige stedene for kunnskapsdeling. Et viktig funn i denne oppgaven handler om at sykepleierne i stor grad har et ubevisst forhold til kunnskapsdeling. Videre tyder analysen på at informasjonssystemet sykepleierne bruker på arbeidsplassen er den mest signifikante og uformelle konteksten for kunnskapsdeling. Som nevnt over er det største hinderet for at kunnskapsdeling skal skje tidspresset som oppstår med IKT som ikke fungerer og uforutsette hendelser